Farfar

Min farfar, Leif Marthinsen, var møbelsnekker med håndverksbrev, og han jobbet med overflate behandling i hele sin yrkeskarriere.

Året var 1967, teak var på moten. Det var stadig tilløp til små branner i bakgårdene der snekkere hadde verkstedene sine. Det ble benyttet linolje som behandling, og hvis pussegarnet ble liggende i solen i mer enn 6 minutter ville det selvantenne. 

Farfar som da var salgsjef i industrien ønsket og løse problemet. Han satt i gang på kjøkkenet hjemme med de råvarene han mente var egnet til å lage en møbelpolish. Behandlede teakplater ble testet på brannstasjonen i Oslo, for å få godkjent salg til husstandene. Testen ble godkjent, og brannsjef Hagen sa, "hvis jeg skriver et brev til deg at produktet ditt er brannhemmende og ikke selvantennende blir du millionær på ett år. LM Teknisk Kjemisk, Leif Marthinsen & Sønn ble etablert og LM Polish var på markedet.

Produksjonen foregikk i kjelleren, i vår generasjonsbolig på Høybråten, Oslo. Den gang var det tuber, og tubene ble pakket i esker sammen med stålull. Det ble også produsert 10 liter spann til møbelfabrikkene. 

VI hadde eksport til USA, via en danske som het Windekilde som drev møbelimport i Wisconsin. Han hadde sett produktet på et bord fra Rasmus Solberg på Ski. Rasmus Solberg var en god kunde og venn av familien vår. Han festet alltid en tube LM Polish på bordbenet på alle bord han leverte fra verkstedet. 

Windekilde og hans firma Racin Import bestilte jevnlig 10.000 tuber. Vi hadde også eksport til en møbelkjede i Frankrike.  

Etter hvert ble tuber byttet ut med metallbokser, med en liten stålullpute liggende under lokket. Jeg husker jeg som liten gutt var med farfar i kjelleren, og hjalp til med å sette på lokk, stable bokser, og pakke i esker. Dette var en familiebedrift og alle i familien hjalp til. Pappa var regnskapsfører og tok seg av alt papirarbeidet. 

Da farfar ble pensjonist i 1979, syntes farmor at farfar fortjente å hvile seg og nyte tilværelsen, og firmaet ble lagt ned. 

I 1994, da var jeg 19 år, hadde jeg et sterkt ønske om å få i gang produksjonen av LM Polish igjen. Jeg syntes det var trist at produktet ikke var å få tak i lenger.

Farfar hadde gjennom oppveksten lært meg mye om treverk og møbler.  Jeg fikk etablererstipend av kommunen så jeg hadde litt startkapital til innkjøp av råvarer. LM Teknisk Kjemisk ble etablert på ny, og LM Polish var nå i markedet igjen, i plastbokser med samme logo. Farfar hadde et stort nettverk i bransjen, og mange tidligere kunder hadde savnet produktet.

Jeg er utrolig stolt av historien, stolt av farfar og produktet, og veldig takknemlig for alt han lærte meg. Han fikk oppleve at barnebarnet etablerte dette på nytt og se sitt produkt i markedet igjen. Det gjorde han veldig stolt og glad. Farfar døde i en alder av 96 år, men produktet lever videre.